Den egyptiske Dødeboken

Har en god stund nå drevet og lest tekster fra den Egyptiske dødeboken. På en måte er det interessant lesning, med tanke på at mange mener at gammelegyptisk religion er opphavet til den jødiske, og senere også den kristne religiøsiteten.

Men de fleste av disse tekstene er vanskelig tilgjengelig, fordi de forutsetter at leserne har forkunnskaper om temaene tekstene handler om. Og forklarer dermed ingenting i detaljer. Dette er forsåvidt ikke så rart, siden det var tekster som skulle benyttes av den avdøde for å komme godt ut i livet etter døden. -Og det var ikke tekster som var ment å skulle forklare noe ved religionen.

Likefullt er disse tekstene de beste kildene vi har idag, for å studere religionen i det gamle Egypt. Men det man antar, er at det i liten grad fantes en enhetlig teologi, slik man har i moderne trossamfunn. Istedenfor er det sannsynlig at hvert enkelt tempel, og hver prest hadde sin egen teologi, og at disse kunne avvike endel fra "naboens" teologiske ideer.

I den boken jeg har, er første delen en samling tekster med endeløse hymner til forskjellige guder. (Hovedsaklig Osiris og Amon Ra) Disse var ganske langtekkelige, og holdt på å knekke motivasjonen min til å lese videre i boken. Så har hatt et par måneders pause nå. Men begynte igjen forrige uke, og er nå kommet til seksjonen for visdomstekster. Disse er langt mer interessante.

Det som slår en, når en leser de tekstene, er hvor liten forskjell det er på "skikk og bruk", og hvor "moderne" samfunnssyn forfatterne av de tekstene hadde. De eldste av tekstene er drøyt 4000 år gamle, og det er en tankevekker når mange av tankene som står der, fremdeles introduseres som helt nye og revolusjonerende tanker. I disse tekstene er det, i motsetning til de kristne tekstene, en veldig aksept for et samfunn bestående av ulike klasser, hvor noen mennesker er mer "viktige/verdifulle" enn andre. Men allikevel er det ikke akseptabelt å opptre med hovmod overfor personer fra lavere samfunnsklasser enn deg selv. Og det oppfordres til å ta imot råd fra alle, på lik linje, fordi en lavt utdannet person kan ha like gode ideer og tanker, som en høyt utdannet person...

Tomasevangeliet 13,14

Tenkte jeg skulle dele to veldig viktige utsagn fra Tomasevangeliet, selv om det ligger tilgjengelig andre steder på nettet:

(13) Jesus sa til disiplene sine: Trekk sammenlikninger med meg og si meg hvem jeg likner! Simon Peter sa til ham: Du likner en rettferdig engel. Matteus sa: Du likner en klok filosof. Tomas sa: Mester, min munn vil overhodet ikke kunne si hvem du likner. Jesus sa: Jeg er ikke din mester, for du har drukket og har blitt full av den sprudlende kilden som stadig vokser. Jeg har selv tilmålt den. – Og han gikk til side og sa tre ord til ham. Da Tomas kom tilbake til vennene sine, spurte de: Ha sa Jesus til deg? Tomas sa: Sier jeg dere bare ett av de ordene han sa meg, vil dere ta opp steiner og kaste på meg, men ild vil komme ut av steinene og brenne dere opp.

(14) Jesus sa til dem: Faster dere, vil dere synde, ber dere, vil man fordømme dere, og gir dere almisser, vil dere handle ille mot deres ånd. Og når dere drar til et hvilket som helst land og går omkring i distriktene, og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! Helbred syke blant dem. For det som kommer inn i munnen deres, vil ikke gjøre dere urene, men det som kommer ut av munnen, det vil gjøre dere urene.

Et lite referat

-Fra forordet i "The Gnostic Bible", gjengitt uten tilatelse...

"Gnostics sought knowledge and wisdom from many different sources, and they accepted insight wherever it could be found. Like those who came before them, they embraced a personified wisdom, Sophia, understood variously and taken as the manifestation of divine insight. To gain knowledge of the deep things of god, gnostics read and studied diverse religious and philosophical texts. In addition to Jewish sacred literature, Christian documents, and Greco-Roman religious and philosophical texts, gnostics studied religious works from the Egyptians, Mesopotamians, Zoroastrians, Muslims, and Buddhists. All such sacred texts disclosed truths, and all were to be celebrated for their wisdom."

Tar det med alikevel, siden det er ganske oppklarende på flere plan.

Sofia er lik Kunnskap

Sofia er i mange gnostiske tekster, navnet på skapergudens moderlige opphav. Samtidig settes det et likhetstegn mellom Sofia og kunnskap.

Når menneskets sjel er en gnist av det guddommelige lyset, og vi innehar kunnskapen.. -Er det mennesket som har skapt/skaper verden? Kan forøvrig også lett tolkes som en oppfordring til å modifisere våre omgivelser. Bare slenger det ut som en tanke.

Men ikke minst.. Er Skaperguden (Jahve/Jehova/JHWH) et produkt av menneskenes kollektive bevissthet/kunnskap? I de gnostiske tekstene benevnes han jo uansett ikke som den "rette" gud. Men i beste fall som en laverestående og mindreverdig guddom.

Den store, egentlige, Gud, er mye større. Og er dessuten ikke begrenset til guddomsbegrepet, som tross alt er et menneskeskapt begrep.

Jamfør Jesus' uttalelser i Tomasevangeliet: Jesus sa: Jeg vil gi dere det som intet øye har sett, det som intet øre har hørt og det som ingen hånd har rørt, og det som ikke er oppstått i noe menneskehjerte.

Hermetisme

Driver nå og leser den Hermetisk-gnostiske teksten "Poimandres". Det er en tekst som sannsynligvis stammer fra Alexandria, og som bygger på gammel-egyptisk religiøsitet.

Det som slår meg først og fremst, er hvor få forskjeller det er på denne teksten og de kristen-gnostiske tekstene når det gjelder åndelighet og verdenssyn.

Største forskjellen er egentlig navnene som blir brukt... Men det prates både om begreper som "faderen" og "sønnen", noe som faktisk overrasket meg litt..

Sethiansk eller Valentinsk?

Har nå lest en god del valentinske tekster i tillegg til de sethianske tekstene jeg startet med. Og det er ingen tvil om at valentinerne står for en langt mer forsonlig, sympatisk og kompromiss -linje. Så man må nok si at valentinske gnostikere hadde et mer sympatisk livssyn enn Sethianerne, som mente seg selv tilhørende en guddommelig elite. Og at muligheten for frelse var forbeholdt dem selv.



Likevel må jeg nok si at jeg finner de sethianske tekstene langt mer appellerende enn de valentinske. -Kanskje fordi de er mer rett på sak, og enklere å tolke? Vet ikke. Men de føles ihvertfall mye mer "riktig", hvis jeg skal tillate meg å bruke intuisjonen min. Og religion skal jo være et spørsmål om å tro, og da må man jo nesten gå for det som føles riktig, og dermed mulig å faktisk tro på.



Og kan man da ta hensyn til hva som politisk korrekt?

Brev til Rheginos (Om oppstandelsen)

I Nag Hammadi.Kodeks I følges Sannhetens Evangelium av denne brevteksten. Forfatteren er ukjent, og vi vet heller ikke hvem Rheginos, mottakeren av brevet, var. Men formodentlig dreier det seg om en valentiniansk lærer som forklarer læren om oppstandelsen til en av sine elever.



Et sentralt motiv er at Frelseren, som er av åndelig natur, gjorde seg til menneske og døde for at menneskene på sin side skulle gjenvinne sin åndelighet og bli fri fra døden. Frelseren "slukte" døden, heter det. Samtidig fremgår det at den materielle verden egentlig er en illusjon, og oppstandelsen blir til syvende og sist det samme som å innse at den egentlige eksistens er åndelig og noe man allerede har.



I den forstand er man allerede oppstått til liv - det gjelder bare å erkjenne det.