Gnostisismen er nok mye eldre enn de store verdensreligionene, og er i utgangspunktet også uavhengig av trosretning. -Ordet Gnosis er gresk, og betyr kunnskap. Man leter altså etter en kunnskap om, istedenfor en tro på, gudommelige og åndelige aspekter ved tilværelsen. I klartekst kan man si at der en ortodoks kristen nøyer seg med å lære fra en prest, og så tro, ønsker Gnostikeren å OPPLEVE det åndelige selv.
Mye tyder på at antikkens Egyptiske og Kristne gnostikerne hadde teknikker for å besøke "åndeverdenen", for så å vende tilbake til vår tilværelse. Dermed har man ervervet seg en erfaring om det åndelige. Noe som reduserer behovet for en kirke og åndelige autoriteter. Fordi hver enkelt troende/innvidd gjør sine egne erfaringer. Noe som nok var en sterkt medvirkende årsak til at pavekirken så det som så viktig å utrydde gnostisismen. (Redskapet var inkvisisjonen.)
Den retningen jeg synes er mest interessant, er den kristen-gnostiske retningen som av sine motstandere ble betegnet som Sethianere. (Selv betegnet de nok seg selv, ganske enkelt, som "Kristne".) Disse mente seg selv å tilhøre en slekt som hadde en guddommelig sjel. Dvs. at de så på gud som en stor lyskilde, av rent og utilnærmelig lys. Og at deres sjel var en gnist av dette lyset, som vendte tilbake til sitt guddommelige opphav, når de døde. (Forlot dyrekroppen, slik det står i Johannes hemmelige bok.)
Kommer tilbake senere med mer inngående detaljer om hva som kan dokumenteres av deres teologi, men syntes jeg måtte skrape litt i overflaten, for å gi et noenlunde ordentlig svar på hva gnostisisme er.
Jeg tror nok de fleste moderne gnostikere mener at alle mennekser, og gjerne også dyr, har en sjel som består av en åndelig gnist. Dvs. at alle kan oppnå frigjøring og evig liv, i motsetning til Sethianerne som mente denne muligheten bare gjaldt de få utvalgte. (Dem selv.)
For.. Frelsesbegrepet i den kristne gnostisismen er å bli frigjort fra materien. -Altså den materielle verden, som ble skapt av den ufullstendige, gammeltestamentlige, guden Jahve/Jehova. Enkelte gikk til og med så langt som til å betegne Jahve som en demiurg og en ond verdenshersker. -Noe som forklarer vår verdens ufullkommenhet.
